Home » Episode » 04. Slik ble bondegutter fra bygda leiesoldater over hele Europa og skapte samtidig herrebunaden
bmf04.mp3

04. Slik ble bondegutter fra bygda leiesoldater over hele Europa og skapte samtidig herrebunaden

Sammendrag

I denne episoden forteller vi om hvordan det har seg at bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på søttenhundretallet. Lytt til årsaken til at det kom mange sølvmynter fra dronning Theresa til gårdsbruk i Norge. Ikke minst får du høre om sjørøver uniformers påvirkning på bunaden.

Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet

Bunad inspirert av uniform og mote. Bunad har sitt opphav i militære uniformer og 1700 talls kvinnemoten i Frankrike.

Herre bunad inspirert av uniform

I Norge har det gjennom de siste 100 år blitt skapt et bilde av bunaden som noe særegent og norsk, Det hevdes at bunaden har opphav i et rotekte norsk bondesamfunn fra før industrien sin fremvekst på slutten av 1800 tallet. Etnologer bygger sine teorier om disse særegne norske bondedrakter på malerier fra norske kunstnere. Dette var i den såkalte nasjonal romantiske epoke på begynnelsen av 1800 tallet. Som ung student på Etnologi grunnfag fikk jeg selv erfare at mann ikke under noen omstendighet må tvile på at bunaden er en særnorsk draktskikk med svært lite påvirkning fra det store utland.

Trampet med begge beina ut i et minefelt

Jeg husker fortsatt reaksjonen jeg skapte hos en kvinnelig professor. Min påstand er at bunaden må ha opphav i militære uniformer og franske kvinnemoter på 1700 tallet. Det er ingen overdrivelse å si at jeg dermed trampet med begge beina ut i et minefelt. Jeg hadde på godt norsk vis gjort i buksa. Det er som følge av denne noe følelsesladede episode at min lidenskapelige interesse for draktskikk ble grunnlagt. Jeg vil her fortelle min versjon om hvordan mange av de norske bunadene ble til.

Bunad inspirert av uniform og bondens klesdrakt

Norske bunader var opprinnelig et samlebegrep brukt av skuespillere ved Nasjonal Teateret på slutten av 1800 tallet. Bunad var en betegnelse på bonde drakter til bruk ved oppsetning av Nasjonal romantiske skuespill. Eksempel på en slik oppsetning er Synøve Solbakken av Bjørnson. Bunad er med andre ord et samlebegrep for ulike typer folkedrakter brukt i Norge over en lengre historisk epoke. Det er lett å følge denne tankegangen når du ser nærmere på hvilken tidsepoke de forskjellige mannsbunadene stammer fra.

Hardanger bunad inspirert av uniform

For å illustrere dette vil jeg starte med en mannsbunad fra Hardanger. Hardangerbunaden har mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Port Royal på Jamaica fra 1600 tallet. Gjennom hele 1600 tallet fram til 1692 var Port Royal på Jamaica hovedbase for pirater i Karibia. I Port Royal hersket det lovløse tilstander. I 1692 ble Port Royal utslettet av et jordskjelv. Ikke noe annet sted i verden var mulighetene større til å skaffe seg gods og gull for menn med erfaring som sjømenn. Langs hele kysten av Norge fantes det eventyrlystne gutter og menn som gjerne ville prøve lykken under andre himmelstrøk. Det er for meg ingen tvil om at rykter om eventyrlige mengder rikdom også påvirket norske menn til å reise ut for å søke lykken.

Mannskap på sjørøverskuter

Vi må huske at mange nordmenn var drevne sjøfolk med erfaring fra den Dansk Norske krigsflåte. Erfaringen fra marinen gjorde sjøfolkene til ettertraktet mannskap for sjørøver kapteiner i Port Royal på Jamaica. Et nylig utgravd kaperskip som lå på land i Port Royal da jordskjelvet og tsunamien rammet i 1692 er identisk med de seilskip som går under navnet ”Hardangerjakt” her hjemme. Det er spennende å tenke på at det kan ha vært norske gutter som tjenestegjorde på et kaperskip fra Port Royal. Det kan også tenkes at har vært norske gutter som tjenestegjorde under den myteomspunne sjørøver kapteinen Svartskjegg langs kysten av USA og i kariben.

Øst-Telemark er en typisk bunad inspirert av uniform

Tar vi for oss en mannsbunad fra Øst-Telemark er det liten tvil om at bunaden har sitt opphav i en Fransk kavaleri uniform fra midten av 1700 tallet. Det er også vært å merke seg at den tradisjonelle beltestakken for kvinner også kalt Rautrøya, er hentet fra Fransk mote i samme periode. På denne drakten brukes det ellers et brikkevevsbelte fra spansk draktskikk. Norske menn var kjent som gode soldater og svært ettertraktede som blant annet kavalerister og artillerister.

Den lille istid gjorde det vanskelig for nordmenn

Min påstand er at Norske menn reiste ut og tok seg tjeneste i leiehærer på kontinentet. Det er for meg naturlig at også kvinnene reiste ut og tjente til livets opphold ved å følge i soldatenes fotspor. Det er i denne perioden av Europas historie vi i dag omtaler som ”Den lille istid”, hvor nøden var spesielt stor i Norge.

Fana er en annen bunad inspirert av uniform

En av de bunadene som i den senere tid har fanget min interesse som historiker er Fana bunaden for menn. Fanabunaden er etter mitt syn en tidligere offisers uniform fra den Dansk-Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tillegg til jakke og bukse. Slik var også orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen. Unge gutter som nettopp var konfirmert ble på denne måten tatt vare på av skipets kaptein og gitt opplæring som la grunnlaget for offisers utdannelse i marinen.

Sotra bunad er inspirert av marinens uniform

På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet. Dette henger sammen med at skipets kaptein tok seg godt betalt for å ta inn unge gutter som aspiranter, noe som fattigfolk ikke hadde mulighet til å gi sine sønner. Alternativet var å starte som mannskap med mulighet til å gjøre karriere som underoffiser i marinen.

Dronningen Theresa er koblet til vår bunad inspirert av uniform

Det er et annet forhold som vanskelig lar seg bortforklare og som støtter opp under min teori om våre forfedres utfartstrang. Faktumet at Norge som det eneste land i verden med 830 sølvstandard. 920 er ellers den internasjonale sølvstandarden. Det betyr at norsk sølv inneholder 820 promille rent sølv, istedenfor 920 promille rent sølv som er den internasjonale sølvstandard. Årsaken til denne særnorske sølvstandard må sees i sammenheng med opprettelsen av Norges Bank i 1816. Stortinget finansierte Norges Bank gjennom å pålegge norske bønder en engangs avgift i sølv utregnet etter hvor mye jord bonden eide.

Betaling til soldater ble gjort med sølv mynter

Den såkalte ”sølvskatten” førte til at Norges nye nasjonal bank fikk inn store mengder med Teresa-daler som inneholder 830 promille sølv. Teresa daleren var regnet som den vanligste betalingsenhet for leiesoldater rundt om i Europa på 1700 tallet. Mynten avbilder den Østerrikske dronningen Teresa. Mynten var i daglig bruk mange steder i verden helt fram til begynnelsen av 1900 tallet. Norske bønder hadde store mengden med Teresa-daler liggende på kistebunnen. Det er et bevis på at norske kvinner og menn reiste ut og søkte lykken som soldater, sjøfolk og eventyrere.

Nordmenn som sloss for Napoleon

Ser vi nærmere på alliansene mellom stormaktene ute i Europa på slutten av 1700 tallet var Danmark Norge knyttet både kulturelt og militært til Frankrike. Mange Norske sjøfolk tjenestegjorde på Franske skip både som mannskap og offiserer. Vi må ikke glemme at vi under Napoleons krigen var en alliert av Frankrike og sloss på fransk side helt fram til nederlaget var et faktum i 1814. Nå ser du hvordan det har seg at bunad inspirert av uniform?