03. Dette er årsakene til forvandlingen fra militær uniform til herrebunad I denne episoden forteller vi om den militære uniformens forvandlig til bunad slik den har fortonet seg for mange bunader. Om opiumsvalmuen på bunadsknappene som du også finner hos Mong folket i Myanmar og nord i Thailand. Hør om hvorfor det er Skotsk Tartan mønstre i tre norske bunader. Slaget ved Otta i sekstentolv. Ikke minst om koblingen mellom frigjøringen i nittenullfem og bunaden. Her er det mye bunadshistorie å hente. Uniform til bunad har vært prosessen for mange folkedrakter til mann. Telemarksbunadens opiumsvalmuer Motene i Norge utvikler seg i tråd med tiden. Det som i utgangspunktet var uniformer går over til å bli folkedrakt for deretter å bli bunad. Folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdier for folk flest. Et interessant eksempel er knappe mønstrene i Telemark bunaden. Mønsteret symboliserer blomsten på opiumsvalmuen. Mønsteret er identisk med Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Myanmar og Nor Thailand. Hos Mong folket er det fortsatt tradisjon for at fattige utslitte bønder ute i provinsen røyker opium. Eldre i Mong folket trenger å lindre smertene i den nedslitte kroppen etter et liv med fysisk hardt arbeide under fattigslige kår. Mong folkets situasjon i dag er ikke så forskjellig fra hvordan folk flest hadde det i det før industrielle bondesamfunnet. Opiumforbudet i 1852 I Norge kom det forbud mot å røyke opium i 1852. Dette førte til at det ble slutt på å nyte opium rundt om på vertshus i norske byer. Det er spennende at selv om opium ble forbudt levde symbolet på opium videre i norske folkedrakter. Eksemplene er mange på tilsvarende bruk av viktige symboler som gjenspeiles i Norske folkedrakter. Skotske uniform mønstre i Norsk bunader Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbrandsdalen kan du kjenne igjen kiltmønstre fra flere skotske familier. Kiltmønstrene kalles Tartan. I skotsk kultur er kilt mønstre en viktig med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartan mønstre finnes i norske folkedrakter forteller dette om den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden mot skottene. Kampene førte til at skottehæren på 300 mann ledet av Kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbrandsdalen i 1612. David mot Goliat og bønder mot svensker Hendelsen vakte stor oppsikt ute i Europa. Den Dansk Norske kongen brukte historien om den frie stolte norske bonde sin seier over skottene til å skaffe penger for å kunne fortsette krigføringen mot svenskene. Bøndene ble sammenlignet med ”David sin kamp mot Goliat” som førte fram til at det gode seiret over det onde. Sannheten er at bondehærer var sammensatt av erfarne tidligere soldater med lang erfaring fra leiehærer rundt om i Europa. I motsetning til skottene hadde bondehæren god tid på seg til å forberede et bakhold. Forberedelser som tilintetgjorde mennene til Sinclair. Ingen av skottene fikk beholde livet etter møtet med den norske bondehæren. Skotsk krigsbytte inspirerte prosessen fra uniform til bunad Det må ha vært stor stas å kunne vise fram en vest laget av kiltstoffet til en fallen skotsk soldat. Det historiske slaget i 1612 mellom skotter og bønder viser hvordan prosessen kan være fra uniform til bunad. Historien til slekten var en viktig del av fortellertradisjonen i det gamle norske bondesamfunnet. Fortellingene om forfedrenes kamp mot skottehæren levde videre sammen med Tartan mønstrene fra de skotske soldatene sine kilter. Mønstre som fortsatt er i bruk i mannsbunader fra Valdres, Østerdalen og Gudbrandsdalen. Bunadene vesten brukes med tilhører en draktskikk fra begynnelsen av 1800 tallet. For meg vitner dette om at symbolverdien i en gjenstand kan leve videre selv om moter og tradisjoner endres over tid. Lensmannsuniformer og Europas mote kombineres i forvandlingen fra uniform til bunad Det finnes norske bunader som har opprinnelse i senere tids by borger drakter og lensmannsuniformer fra siste del av 1800 tallet. Det er med andre ord grunnlag for å kunne hevde at de norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år. Bunaden representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Hvorfor har vi akkurat her i Norge beholdt ulike klesdrakter fra forskjellige historiske epoker som nasjonaldrakter? Etter mitt syn har dette sammenheng med fremveksten av en egen norsk identitet utover på 1800 tallet. Slik ser vi hvordan uniformen til lensmannen har blitt med i prosessen fra uniform til bunad. Egen Norsk identitet og løsrivelse fra Sverige Resultatet av denne nasjonale bevisstgjøring ble som vi alle vet løsrivelse fra Sverige og opprettelsen av en egen selvstendig Norsk stat i 1905. I gledesrus over å ha vunnet vår frihet som en selvstendig nasjon vokste behovet for en egen identitet fram. Gamle klær ble funnet fram fra stabbur og loft og satt sammen til bunadene vi har kjær i dag. Det er ingen tvil om at disse folkedrakter som her ble skapt har vært med på å gi norske menn og kvinner en særegen nasjonal tilknytning. Denne nasjonalfølelsen er det viktig å ta vare på. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv. Mange bunader har sitt opphav i det militære og vært gjennom en prosess fra uniform til bunad.