Skotsk tartan kiltmĂžnster i Gudbrandsdalbunad er et minne fra krigsbyttet fra 26. august 1612. Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.
I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang jakke og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk bÄde med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militÊre uniformer pÄ begynnelsen av 1800 tallet.
Det er den rutete ullvesten som gjÞr disse bunaden spesielle. Det rutete mÞnsteret pÄ ullvesten er identisk med skotsk Tartan. MÞnsteret stammer fra kiltmÞnsteret til de skotske familieklanene. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrÞn tid. Skikken er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. SpÞrsmÄlet her er: Hvordan har dette skotske kiltmÞnsteret blitt en del av norsk draktskikk?
Vi finnet igjen Tartan mĂžnster ogsĂ„ i mannsbunadene fra Ăsterdal og Valdres. Vi kan ikke se bort i fra at tilsvarende system med mĂžnster i de ulike skotske slektene sine kapper har vĂŠrt i bruk ogsĂ„ her i landet tidligere i historien. Men Ă„ trekke en parallell med de mĂžnstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til NorrĂžn tid, finnes det ikke vitenskaplig belegg for. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmĂžnster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbransdalen. Hvorfor skulle bĂžndene i Gudbransdal, Valdres og Ăsterdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike vestmĂžnstrene stammer fra skotske soldater som deltok i felttoget til kaptein Sinclair i Norge i 1612.
Bakgrunnen for krigen er konflikten til Christian IV med Sverige. Sverige ble regjert av den aldrende kong Carl IX. Krigen har fÄtt navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for Danmark-Norge. Det hadde seg slik at svenskene hadde engasjert leiesoldater fra Skottland. Soldatene skulle etter planen settes i land pÄ Norskekysten. Deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svÊrt usannsynlig at de ville mÞte noen form for organisert motstand pÄ transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehÊren til sammen 1.100 mann fordelt pÄ to styrker. Den ene gruppen ble ledet av Oberst Jan van MÞnnichofen. Styrken besto av 800 mann som gikk i land nord for Stadt. De skotske soldatene plyndret MÞre og Romsdal fÞr leiesoldatene seilte videre til TrÞndelag. Fra TrÞndelag tok leiesoldatene seg over til Sverige via StjÞrdal og MerÄkerfjellet.
Den andre avdelingen utgjorde 300 mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er for Þvrig en ulÞst gÄte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen. Sinclair var i utgangspunktet kun var en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal i fÞlge tradisjonen ha gÄtt i land pÄ Vestnes 19. august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i lÞpet av 7 dager.
Dette betyr at skottehÊren i snitt har tilbakelagt en distanse pÄ 31 km om dagen. Alt tyder pÄ at leisoldatene til Kaptein Sinclair var utrustet for Ä kunne forflytte seg raskt uten Ä bli forsinket av unÞdvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehÊr som utÞvet mye vold, plyndring og terror mens de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja og ned i Gudbransdalen. Ryktene om skottenes fremferd mÄ ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbransdalen. Det kan synes som om det mÄ ha ligget mer bak dette felttoget enn hva ettertiden har fÄtt greie pÄ.
Den 26. august 1612 mÞtte de skotske leiesoldatene sin skjebne pÄ en liten skrent ned mot elven litt sÞr for Otta. Her ventet lensmann Lars Haga, Peder Randklev og Berdon Seieldstad sammen med cirka 400 bÞnder pÄ Ä angripe den skotske leiehÊren. Sannheten om denne sÄkalte bondehÊren er nok en helt annen en det som er blitt fortalt i ettertid. Historien om den norske frie bonde som knuste de skotske leiesoldatene, ble brukt for alt den var vÊrt av den Dansk Norske kong Cristian IV, for Ä skaffe sÄrt tiltrengte lÄn ute i Europa til finansiering av krigen mot Sverige. Historien vakte oppsikt langt utenfor Norges grenser. Snart verserte et utall av fortellinger om disse tapre frie bÞnder og deres kamp mot overmakten.
HĂžyst sannsynlig var det en godt utrustet og erfaren bondehĂŠr som mĂžtte skottene sĂžr for Otta. Lensmann Lars Haga hadde ingen grunn til Ă„ velge uerfarne soldater til bondehĂŠren. Det fantes uten tvil mange tidligere soldater med tilsvarende kunnskap og erfaring som skottene. Kildene forteller oss at det var 182 overlevende etter slaget og at de fleste av disse ble henrettet dagen etter i skottelĂ„ven pĂ„ Kvam. Ă
rsaken er at det ville krevd store ressurser Ä sende alle leisoldatene til Christiania. Noen fÄ av skottene ble spart og sendt til Akershus festning.
Det gĂ„r med syv meter materiale til en kilt med kappe. Det sier seg selv at det skulle vĂŠre nok klĂŠr etter de dĂžde skottene til at alle som var med pĂ„ slaget fikk rikelig med krigsutbytte. Det ble status Ă„ lage vest av ullstoffet fra kilten. Dette dokumenterte at man var en av de tapre menn som var med pĂ„ Ă„ slĂ„ den skotske leiehĂŠren. Det er mye som tyder pĂ„ at dette er grunnen til at tradisjonen med mĂžnstrene i vestene til Valdresbunad, Ăsterdalsbunad og Gudbransdal bunadene har overlevd helt frem til i dag. Det spesielle med disse tre bunadene er at mĂžnstrene i vestene har sitt opphav i en historisk begivenhet. Slaget ved Kringen fant sted over to hundre Ă„r fĂžr selve bunadene slik vi kjenner dem i dag ble til. Slaget ved Kringen er pĂ„ denne mĂ„ten bevart i tre bunader gjennom tartan kiltmĂžnster i Gudbrandsdalbunad, Valdresbunad og Ăsterdalsbunad.
eller sende en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
Komplett bunad med jakke, bukse, vest, sÞlvknapper, mansjettknapper, halsnÄl, brodert linskjorte, strÞmper, hosebÄnd, silkesjerf, broderte bukseseler og bunadspose. Pris fra kr 35.000,- Det eneste du mangler er sko.
Ta kontakt nÄ slik at du har bunad om kort tid.
eller send en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
LÄn bunad gratis mens din bunad blir produsert av vÄre dyktige skreddere og sÞlvsmeder.
Vi tar ikke depositum ved bestilling av bunad, men tar betalt nÄr du har fÄtt bunaden og er fornÞyd med resultatet
Her er beskrivelse av Covid 19, Corona-virus tiltakene hos Bunad For Menn. Les mer
Bor du utenfor det sentrale Ăstlandet kan du ta mĂ„l til bunaden hjemme i din egen stue. Ring Henning pĂ„ 975 34 439 eller send e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no for mer informasjon.
BesÞk bunadsloftet pÄ Farbergshagen gÄrd i Gaupen, mellom Brumunddal og Moelv. Fra Oslo sentrum til Bunad For Menn pÄ ny motorvei og fartsgrense 110 er kjÞretiden 1 time 20 minutter.
NÄr du skal handle bunad er det klokt Ä kontrollere referansene til de ulike leverandÞrene. Sjekk mer enn 200 anmeldelser som Bunad For Menn har fÄtt her:
