Innholdsfortegnelse
Sammendrag
I denne episoden forteller vi om norske menns utferdstrang mot sydligere og varmere strøk. Hvordan nordmenns reiser til varmen har påvirket draktskikk og bunad. Hør om hvordan motivasjonen for å reise mot syd var ganske anerledes i tidligere tider og hvordan dette har preget på våre bunader.
Reiselyst og utferdstrang
Bunadhistorien er koblet til menns reiselyst og utferdstrang gjennom mange hundre år. Historien om bunaden er et vitnesbyrd om tidligere tiders utfartstrang blant norske menn
Trange kår hjemme
Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vår tids mannsbunader er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til å klare seg selv uten de samme muligheter som i ett moderne velferd samfunn. Slik ble bunadshistorien formet.
De fleste norske menn som ikke hadde mulighet til å overta en gård eller fikk kontrakt på en husmannsplass, måtte livnære seg på andre måter. Dette minner bunadhistorien oss om.
Alltid bruk for soldater og sjømenn
Fra middelalder og fram til attenhundretallet var Europa stadig gjensøkt av kriger mellom de forskjellige statene. Dette ga gode tider for den som kunne leie ut sin arbeidskraft som soldat eller sjømann. Helt fram til midten av attenhundretallet var sjøfolk og befolkningen langs norskekysten plaget av arabiske sjørøvere som til stadighet røvet folk og fe for å skaffe sårt trengte slaver til sine krigsgaleier.
Ende som galeislave
Vi har enda i det norske språket bevart utrykket ”Hvis du ikke skikker deg gutt ender du som galeislave”. Det hersker ingen tvil om at det å ende som galeislave hos arabere var en skjebne verre en døden i den norske folkebevisstheten.
På midten av søttenhundretallet blir det som følge av folks frykt opprettet en egen slavekasse i København som hadde til formål å frikjøpe slaver fra araberne.
Alle disse eventyrerne som vendte hjem etter mange år i utlendighet ble den tids helter i det gamle bondesamfunnet. Dette var menn med suksess som vendte hjem med penger i lommen og staselige uniformer. Hvem ville vel ikke like å kunne kle seg som disse eventyrerne, sitte på vertshus og drikke øl og fortelle skrøner om livet der ute i den store verden. Bunad historien starter kanskje nettopp her.
Langt unna kulde, snø og slit
I den norske skjønnlitteraturen gjenspeiler Peer Gynt en av disse eventyrerne som reiser ut for å prøve lykken. Han velger å friste lykken med slavehandel og eventyr under fjerne himmelstrøk. Dette fremfor å gjøre som gutten oppi Lom som hugget av seg fingeren for å slippe unna krigstjeneste. Han måtte i stedet slite for utkomme på et småbruk i den karrige fjellbygda.
Ekte menn valgte selvfølgelig å gjøre som Peer Gynt, forlate sine kjæreste og søke lykken ute i den store verden. Langt unna kulde, snø og slit. Slik startet kanskje historien om bunaden.