08. Hør hvordan Hallingbunaden er et vitnesbyrd om at motemagasiner og influensere for tohundre år siden også påvirket folk

Sammendrag

I denne episoden kan du høre om hvordan det har seg at Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden. Hør fortellingen om hvordan motemagasinene og influenserne også påvirket folk på attenåttitallet.

Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Hallingbunad er inspirert av våre forfedres findress.

Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Den tradisjonelle Hallingbunad til herre er en bunad i sterk kontrast til de tidligere omtalte bunader som har opphav i militære uniformer. Hallingbunad er laget i Drapé. Det er et fint Fransk ullstoff fra siste halvdel av attenhundretallet. Bunaden er laget med gylf i buksen isteden for lokk som er vanlig på de fleste andre bunader. Det er liten tvil om at Hallingbunaden bærer preg av å være en klassisk mannsdrakt fra attenåttitallet. Hallingbunad har lite til felles med tidligere militære uniformer.

Dress fra Viktoriatiden inspirerte Hallingbunaden

Hallingbunad er etter mitt syn synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden. Slike dresser var vanlig i bruk blant menn i vesten i siste halvdel av attenhundretallet. Når jakkeslagene er utstyrt med fløyel, kan dette skyldes at bunaden er rekonstruert etter en tidligere sivil uniform tilhørende eksempelvis en statstjenestemann. Vi kan finne tilsvarende snitt og materialbruk i Vest-Telemark bunaden. Denne bunaden har også opphav i attenåttitallets draktskikk. Da ble dresser av ulike slag brukt som bekledning for menn både til hverdag og til fest. Med bakgrunn i dette må en kunne trekke slutningen at Norske Bunader umulig kan betegnes som en type draktskikk med samlebegrep ”Bunader”. Bunad er klær som spenner over en periode med forskjellige mannsdrakter fra sekstenåttitallet til slutten av attenhundretallet

Godt organisert historieforfalskning om Hallingbunad

Den ”særnorske draktskikken” som etnologene gjennom nitidig forskning og dokumentasjon har fastslått til å være et særnorsk fenomen og som under tvil kan ha hatt et snev av påvirkning fra utenfor Norge. Denne påstanden er etter min mening en svært godt organisert nasjonal historie forfalskning. Jeg har ofte spurt meg om hva det er som gjør at vi her i Norge skulle ha sittet hjemme uten evne til annet en å skaffe oss en karri utkomme på et ”småbruk oppi Lom”. Det ble skjebnen ble for smeden i Per Gynt. Han ofret fingeren for å slippe militærtjeneste. Per Gynt ble værende hjemme istedenfor å søke lykken under fjerne himmelstrøk. Jeg stiller meg svært kritisk til kildegrunnlaget som etnologene bruker for å legitimere Norske bønders bruk av drakter. Disse draktene hørte hjemme på et museum allerede på midten av attenhundretallet .

Brudeferd i Hardanger i attenførtiåtte

Når Tidemand og Gude maler Brudeferd i Hardanger i attenførtiåtte, er vi da sikre på at draktene som blir avbildet er identiske med de drakter bøndene brukte? Eller er dette et bilde av hvordan kunstnerne selv ønsket at bøndene skulle ha gått kledd? Tar vi i betraktning at Brudeferd i Hardanger er malt i attenførtiåtte som historisk sett er i en brytningstid. År attenførtiåtte er i tiden mellom det før industrielle jordbruk samfunnet og den nye tid preget av industriell utvikling og modernisering. Dette åpner muligheten for at den nye tids draktskikk er på vei inn på landsbygda i Norge. Tilgangen på rimelige masseproduserte tekstiler bidro til at den gamle draktskikken var i ferd med å forsvinne til fordel for mer tidsmessig bekledning, slik som eksempelvis Hallingbunad.

Nymotens klesdrakter i attenåttitallets magasiner og tidsskrifter inspirerte til Hallingbunad

Victoriatidens nye moter som spredte seg til folk flest som følge av tilgang på rimelige tekstiler og oppskrifter på ”nymotens klesdrakter” i datidens magasiner og tidsskrifter. På midten av attenhundretallet var sy maskinen blitt vanlig blant folk flest også på landsbygda i Norge. Symaskin og stoffer gjorde det mulig for vanlige folk å skaffe seg klær av samme type som preget motene ute i Europa og et av resultatene ble eksempelvis Hallingbunad.
Det er for meg helt usannsynlig at Norske bønder fortsatte å bruke fortidens drakter når nettopp vi her i Norge var preget av å ta i bruk ny teknologi på alle andre samfunnsområder. Norge var regnet som et foregangsland innen skole, helse jordbruk og samferdsel. Norge var blant de første land i Europa til å innføre folkeskole. Samtidig etablerte vi jordbruksskoler og bygde en av de første bredsporete jernbaner i Europa. Dette står i sterk kontrast til det syn norske etnologer har på hvordan norske bønder fortsatt kledde seg i klær fra fortiden. Samtidig var norske bønder blant de første som moderniserte jordbruket og tok i bruk ny teknologi. Kunnskap og maskiner som revolusjonerte datidens jordbruk og gjorde det til et av de mest fremtidsrettede i Europa. Et av produktene ble nettopp Hallingbunad.