Innholdsfortegnelse
Sammendrag
I denne episoden forteller vi om bunad fra Fana til herre. Bunaden er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet. Lytt til fortellingen om detaljer på bunaden slik som broderiene med opphav i maritime dekorer. En jakke uten armer og Holberg knappen samt luken foran på buksen som skal gjøre det enklere å skjende fiendens kvinner og barn.
DanskNorske Orlogsfartøy
Herrebunad fra Fana er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet.
Fanabunad er en bunad som bærer preg av at Fanabøndene har hatt tradisjon med å tjenestegjøre som offiserer i den DanskNorske marinen. Dette er en bunad som inneholder alle de detaljer en militær uniform fra begynnelsen av attenhundretallet skal ha. Mannsbunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform. Herrebunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform.
Opphav fra uniformer før attenhundreogsyttitallet
Grunnen til at denne bunaden er i bruk i Fana kan komme av at Fana bøndene hadde tradisjon for å tjenestegjøre som offiserer på DanskNorske Orlogsfartøy. Buksen er utstyrt med et lokk foran. Dette er en detalj man finner på de fleste norske bunader som har opphav i uniformer før attenhundreogsyttitallet. Hadde dette lokket vært beregnet til å gå på do med hadde det sittet bak på buksen og ikke foran.
Lettere å skjende fienden
Det kan tenkes at luken foran på buksen til Fanabunad var en praktisk anordning for å gjøre det lettere å skjende fienden etter at slaget var vunnet. Det er velkjent at seksuelle overgrep på fiendens kvinner er og har vært brukt opp gjennom historien for å spre frykt og terror. Lokket foran på buksen gjør det mulig for soldaten å utøve denne form for virksomhet uten å trekke ned buksen. Slik ble soldaten mindre sårbar en hva som ville vært tilfelle om han hadde hatt buksen trukket ned på knærne. Jakke uten armer til mannsbunad fra Fana. Legg merke til broderiene på lommene. Disse broderiene har opphav i maritime dekorer.
To vester
Herrebunad fra Fana er utstyrt med hva mange betegner som to vester. Antagelig er det slik at den sorte vesten som i dag brukes utenpå den røde vesten ikke er noen vest. I stedet er vesten en jakke uten armer. Denne jakken uten armer skiller seg fra vesten i at den kan knappes enten til høyre eller til venstre. Videre er det ullstoff i ryggen slik det er vanlig på en jakke eller frakk. Den røde vesten er imidlertid laget slik en vest skal være laget. Vesten har bomull eller lin i ryggen og en spenne til å regulere vidden i ryggen.
Jakken uten armer
”Jakken uten armer” mangler alle de elementer en vest skal inneholde for å tilfredsstille kravene til funksjonalitet. Jakken kan derfor ikke sees på som om det har vært en type ”utenpå vest”. Ved bruk av ”jakken uten armer” under frakken har soldaten hatt god beskyttelse mot kulde i dårlig vær. Dette er en type klesplagg som er godt dokumentert i tidligere militære uniformer. Slike jakker har vært i bruk under jakken på de fleste norske bunader. I dag mangler jakke uten ermer til de fleste mannsbunader. Mangelen skyldes en så enkel ting som at den ermeløse jakken ble uteglemt ved rekonstruksjon av de ulike bunadstypene på begynnelsen av forrige århundre. Herrebunad fra Fana er en av de få bunadene som har tatt med seg denne historiske detaljen riktig.
Holberg knappen i Bergen
En annen detalj som er verdt å merke seg på Fanabunaden er knappen som går under navnet Holberg knappen i Bergen. Dette er opprinnelig en Theresamynt som ble til på begynnelsen av syttenhundretallet. Motivet på knappen er Dronning Theresa av Østerrike. Det spesielle med denne mynten er at den ble brukt som betalingsenhet for blant annet leiesoldater rundt om i verden, helt til begynnelsen av nittenhundretallet. Mynten inneholdt åttehundreogtretti promille sølv istedenfor nihundreogtyve promille sølv som også kalles Sterlingsølv.
Theresadaler og uvanlig sølvstandard
Når Norge etablerte Norges Bank i attenseksten innførte regjeringen en sølvskatt på jordeierne. Hensikten var å skaffe edelt metall til å dekke behovet til staten for opprettelse av et eget pengesystem. Den såkalte sølvskatten førte til at norske bønder leverte fra seg store mengder med Theresadaler. Derfor måtte den nye statsbanken innføre en egen sølvstandard på åttehundreogtretti promille sølv istedenfor nihundreogtyve Sterlingsølv. Derfor har Norge en annen standard for sølv en andre land. Mange av våre forfedre hadde tjenestegjort i leiehærer rundt om i Europa. Dette er årsaken til at norske bønder hadde store mengder DronningTheresa daler på kistebunnen.