Innholdsfortegnelse
Sammendrag
I denne episoden forteller vi om skotsk Tartan kiltmønster som brukes i flere bunader. Hvordan har det skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk? Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.
Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad
Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad er et minne fra krigsbyttet fra seksogtyvende august sekstenhundreogtolv. Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.
I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang jakke og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk både med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militære uniformer på begynnelsen av attenhundretallet.
Det er den rutete ullvesten som gjør disse bunadene spesielle. Det rutete mønsteret på ullvesten er identisk med skotsk Tartan. Mønsteret stammer fra kiltmønsteret til de skotske familieklanene. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid. Skikken er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. Spørsmålet her er: Hvordan har dette skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk?
Mannsbunadene fra Østerdal og Valdres
Vi finner igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort i fra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbrandsdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike mønstrene i vesten stammer fra skotske soldater som deltok i felttoget til kaptein Sinclair i Norge i sekstenhundreogtolv.
Konflikten til Christian Kvart med Sverige
Bakgrunnen for krigen er konflikten til Christian Kvart med Sverige. Sverige ble regjert av den aldrende kong Carl den niende. Krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for DanmarkNorge. Det hadde seg slik at svenskene hadde engasjert leiesoldater fra Skottland. Soldatene skulle etter planen settes i land på Norskekysten. Deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen ettusenetthundre mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen ble ledet av Oberst Jan van Mønnichofen. Styrken besto av åttehundre mann som gikk i land nord for Stadt. De skotske soldatene plyndret Møre og Romsdal før leiesoldatene seilte videre til Trøndelag. Fra Trøndelag tok leiesoldatene seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet.
Kaptein Georg Sinclair
Den andre avdelingen utgjorde trehundre mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er ellers en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen. Sinclair var i utgangspunktet kun en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal ifølge tradisjonen ha gått i land på Vestnes nittende august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av syv dager.
Skotske leiesoldater som utøver vold, plyndring og terror
Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på trettien kilometer om dagen. Alt tyder på at leiesoldatene til Kaptein Sinclair var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror mens de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja og ned i Gudbrandsdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbrandsdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak dette felttoget enn hva ettertiden har fått greie på.
Firehundre bønder angriper den skotske leiehæren
Den seksogtyvende august sekstentolv møtte de skotske leiesoldatene sin skjebne på en liten skrent ned mot elven litt sør for Otta. Her ventet lensmann Lars Haga, Peder Randklev og Berdon Seieldstad sammen med cirka firehundre bønder på å angripe den skotske leiehæren. Sannheten om denne såkalte bondehæren er nok en helt annen en det som er blitt fortalt i ettertid. Historien om den norske frie bonde som knuste de skotske leiesoldatene, ble brukt for alt den var vært av den Dansk Norske kong Cristian Kvart, for å skaffe sårt tiltrengte lån ute i Europa til finansiering av krigen mot Sverige. Historien vakte oppsikt langt utenfor Norges grenser. Snart verserte et utall av fortellinger om disse tapre frie bønder og deres kamp mot overmakten.
Hundreogåttito overlevende etter slaget
Høyst sannsynlig var det en godt utrustet og erfaren bondehær som møtte skottene sør for Otta. Lensmann Lars Haga hadde ingen grunn til å velge uerfarne soldater til bondehæren. Det fantes uten tvil mange tidligere soldater med tilsvarende kunnskap og erfaring som skottene. Kildene forteller oss at det var hundreogåttito overlevende etter slaget og at de fleste av disse ble henrettet dagen etter i skottelåven på Kvam. Årsaken er at det ville krevd store ressurser å sende alle leiesoldatene til Christiania. Noen få av skottene ble spart og sendt til Akershus festning.
Alle fikk rikelig med krigsutbytte
Det går med syv meter materiale til en kilt med kappe. Det sier seg selv at det skulle være nok klær etter de døde skottene til at alle som var med på slaget fikk rikelig med krigsutbytte. Det ble status å lage vest av ullstoffet fra kilten. Dette dokumenterte at man var en av de tapre menn som var med på å slå den skotske leiehæren. Det er mye som tyder på at dette er grunnen til at tradisjonen med mønstrene i vestene til Valdresbunad, Østerdalsbunad og Gudbrandsdal bunadene har overlevd helt frem til i dag.
Slaget ved Kringen fant sted tohundre år før bunaden ble til
Det spesielle med disse tre bunadene er at mønstrene i vestene har sitt opphav i en historisk begivenhet. Slaget ved Kringen fant sted over to hundre år før selve bunadene slik vi kjenner dem i dag ble til. Slaget ved Kringen er på denne måten bevart i tre bunader gjennom tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad, Valdresbunad og Østerdalsbunad.