Bunad historien er koblet til menns reiselyst og utferdstrang gjennom mange hundre Ă„r.
Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vÄr tids mannsbunader er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til Ä klare seg selv uten de samme muligheter som i ett moderne velferd samfunn. Slik ble bunad historien formet.
De fleste norske menn som ikke hadde mulighet til Ä overta en gÄrd eller fikk kontrakt pÄ en husmannsplass, mÄtte livnÊre seg pÄ andre mÄter. Dette minner bunad historien oss om.
Fra middelalder og fram til 1800 tallet var Europa stadig gjensÞkt av kriger mellom de forskjellige statene. Dette ga gode tider for den som kunne leie ut sin arbeidskraft som soldat eller sjÞmann.Helt fram til midten av 1800 tallet var sjÞfolk og befolkningen langs norskekysten plaget av arabiske sjÞrÞvere som til stadighet rÞvet folk og fe for Ä skaffe sÄrt trengte slaver til sine krigs galeier.
Vi har enda i det norske sprĂ„ket bevart utrykket âHvis du ikke skikker deg gutt ender du som galeislaveâ. Det hersker ingen tvil om at det Ă„ ende som galeislave hos arabere var en skjebne verre en dĂžden i den norske folkebevisstheten.
PÄ midten av 1700 tallet blir det som fÞlge av folks frykt opprettet en egen slavekasse i KÞbenhavn som hadde til formÄl Ä frikjÞpe slaver fra araberne.
Alle disse eventyrerne som vendte hjem etter mange Är i utlendighet ble den tids helter i det gamle bondesamfunnet. Dette var menn med suksess som vendte hjem med penger i lommen og staselige uniformer. Hvem ville vel ikke like Ä kunne kle seg som disse eventyrerne, sitte pÄ vertshus og drikke Þl og fortelle skrÞner om livet der ute i den store verden. Bunad historien starter kanskje nettopp her.
I den norske skjÞnn litteraturen gjenspeiler Peer Gynt en av disse eventyrerne som reiser ut for Ä prÞve lykken. Han velger Ä friste lykken med slavehandel og eventyr under fjerne himmelstrÞk, fremfor Ä gjÞre som gutten oppi Lom som ofret fingeren for Ä slippe unna krigstjeneste, og isteden mÄtte slite for utkomme pÄ et smÄbruk i den karrige fjellbygda.
Ekte menn valgte selvfĂžlgelig Ă„ gjĂžre som Peer Gynt, forlate sin kjĂŠreste og sĂžke lykken ute i den store verden, langt unna kulde, snĂž og slit. Slik startet antagelig bunad historien.
SunnmÞrsbunad er inspirert av sin tids strÞmninger, uniformer og moter langt utenfor Norges grenser. NÄr datidens helter kom hjem med sine fargerike uniformer er det derfor ikke sÄ rart at andre i bygda syntes det var stas Ä ha drakter som lignet. Draktene gikk i arv fra far til sÞnn og slik ble de norske mannsbunadene til.
Det er med stor respekt og ÊresfÞlelse Bunad For Menn har tatt pÄ seg Ä bringe denne draktskikken videre til nye generasjoner av menn i Norge. La oss ta vare pÄ de siste rester av en svunnet tid hvor menn var menn og helter ikke bare fantes pÄ film og i bÞker, men kunne oppleves over et glass pÄ bygdas vertshus. SÄ nÄ vet du mer om bunad historien.
eller sende en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
Komplett bunad med jakke, bukse, vest, sÞlvknapper, mansjettknapper, halsnÄl, brodert linskjorte, strÞmper, hosebÄnd, silkesjerf, broderte bukseseler og bunadspose. Pris fra kr 35.000,- Det eneste du mangler er sko.
Ta kontakt nÄ slik at du har bunad om kort tid.
eller send en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
LÄn bunad gratis mens din bunad blir produsert av vÄre dyktige skreddere og sÞlvsmeder.
Vi tar ikke depositum ved bestilling av bunad, men tar betalt nÄr du har fÄtt bunaden og er fornÞyd med resultatet
Bor du utenfor det sentrale Ăstlandet kan du ta mĂ„l til bunaden hjemme i din egen stue. Ring Henning pĂ„ 975 34 439 eller send e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no for mer informasjon.
BesÞk bunadsloftet pÄ Farbergshagen gÄrd i Gaupen, mellom Brumunddal og Moelv. Fra Oslo sentrum til Bunad For Menn pÄ ny motorvei og fartsgrense 110 er kjÞretiden 1 time 20 minutter.
NÄr du skal handle bunad er det klokt Ä kontrollere referansene til de ulike leverandÞrene. Sjekk mer enn 200 anmeldelser som Bunad For Menn har fÄtt her:
