Bunad inspirert av uniform og mote. Bunad har sitt opphav i militĂŠre uniformer og 1700 talls kvinnemoten i Frankrike.
I Norge har det gjennom de siste 100 Är blitt skapt et bilde av bunaden som noe sÊregent og norskt, Det hevdes at bunaden har opphav i et rotekte norsk bondesamfunn fra fÞr industrien sin fremvekst pÄ slutten av 1800 tallet. Etnologer bygger sine teorier om disse sÊregne norske bondedrakter pÄ malerier fra norske kunstnere. Dette var i den sÄkalte nasjonal romantiske epoke pÄ begynnelsen av 1800 tallet. Som ung student pÄ Etnologi grunnfag fikk jeg selv erfare at mann ikke under noen omstendighet mÄ tvile pÄ at bunaden er en sÊrnorsk draktskikk med svÊrt lite pÄvirkning fra det store utland.
Jeg husker fortsatt reaksjonen jeg skapte hos en kvinnelig professor. Min pÄstand er at bunaden mÄ ha opphav i militÊre uniformer og franske kvinnemoter pÄ 1700 tallet. Det er ingen overdrivelse Ä si at jeg dermed trampet med begge beina ut i et minefelt. Jeg hadde pÄ godt norsk vis gjort i buksa. Det er som fÞlge av denne noe fÞlelsesladede episode at min lidenskapelige interesse for draktskikk ble grunnlagt. Jeg vil her fortelle min versjon om hvordan mange av de norske bunadene ble til.
Norske bunader var opprinnelig et samlebegrep brukt av skuespillere ved Nasjonal Teateret pÄ slutten av 1800 tallet. Bunad var en betegnelse pÄ bonde drakter til bruk ved oppsetning av Nasjonal romantiske skuespill. Eksempel pÄ en slik oppsetning er SynÞve Solbakken av BjÞrnson. Bunad er med andre ord et samlebegrep for ulike typer folkedrakter brukt i Norge over en lengre historisk epoke. Det er lett Ä fÞlge denne tankegangen nÄr du ser nÊrmere pÄ hvilke tidsepoke de forskjellige mannsbunadene stammer fra.
For Ä illustrere dette vil jeg starte med en mannsbunad fra Hardanger. Hardangerbunaden har mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Port Royal pÄ Jamaica fra 1600 tallet. Gjennom hele 1600 tallet fram til 1692 var Port Royal pÄ Jamaica hovedbase for pirater i Karibia. I Port Royal hersket det lovlÞse tilstander. I 1692 ble Port Royal utslettet av et jordskjelv. Ikke noe annet sted i verden var mulighetene stÞrre til Ä skaffe seg gods og gull for menn med erfaring som sjÞmenn. Langs hele kysten av Norge fantes det eventyrlystne gutter og menn som gjerne ville prÞve lykken under andre himmelstrÞk. Det er for meg ingen tvil om at rykter om eventyrlige mengder rikdom ogsÄ pÄvirket norske menn til Ä reise ut for Ä sÞke lykken.
Vi mĂ„ huske at mange nordmenn var drevne sjĂžfolk med erfaring fra den Dansk Norske krigsflĂ„te. Erfaringen fra marinen gjorde sjĂžfolkene til ettertraktet mannskap for sjĂžrĂžver kapteiner i Port Royal pĂ„ Jamaica. Et nylig utgravd kaperskip som lĂ„ pĂ„ land i Port Royal da jordskjelvet og sunamien rammet i 1692 er identisk med de seilskip som gĂ„r under navnet âHardangerjaktâ her hjemme. Det er spennende Ă„ tenke pĂ„ at det kan ha vĂŠrt norske gutter som tjenestegjorde pĂ„ et kaperskip fra Port Royal. Det kan ogsĂ„ tenkes at har vĂŠrt norske gutter som tjenestegjorde under den myteomspunnede sjĂžrĂžver kapteinen Svartskjegg langs kysten av USA og i karibien.
Tar vi for oss en mannsbunad fra Ăst-Telemark er det liten tvil om at bunaden har sitt opphav i en Fransk kavaleri uniform fra midten av 1700 tallet. Det er ogsĂ„ vĂŠrt Ă„ merke seg at den tradisjonelle beltestakken for kvinner ogsĂ„ kalt RautrĂžya, er hentet fra Fransk mote i samme periode. PĂ„ denne drakten brukes det for Ăžvrig et brikkevevsbelte fra spansk draktskikk. Norske menn var kjent som gode soldater og svĂŠrt ettertraktede som blant annet kavalerister og artillerister.
Min pĂ„stand er at Norske menn reiste ut og tok seg tjeneste i leiehĂŠrer pĂ„ kontinentet. Det er for meg naturlig at ogsĂ„ kvinnene reiste ut og tjente til livets opphold ved Ă„ fĂžlge i soldatenes fotspor. Det er i denne perioden av Europas historie vi i dag omtaler som âDen lille istidâ, hvor nĂžden var spesielt stor i Norge.
En av de bunadene som i den senere tid har fanget min interesse som historiker er Fana bunaden for menn. Fanabunaden er etter mitt syn en tidligere offisers uniform fra den Dansk-Norske flÄten. Bunaden er utstyrt med to vester i tillegg til jakke og bukse. Slik var ogsÄ orlogsuniformer for kadetter pÄ begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstÄende bÞnder og borgere i byene langs kysten betalte for at sÞnner fikk hyre som kadetter i marinen. Unge gutter som nettopp var konfirmert ble pÄ denne mÄten tatt vare pÄ av skipets kaptein og gitt opplÊring som la grunnlaget for offisers utdannelse i marinen.
PÄ Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og smÄbrukere, tjenestegjorde sÞnnene som gaster i marinen. Det er her vÊrt Ä merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet. Dette henger sammen med at skipets kaptein tok seg godt betalt for Ä ta inn unge gutter som aspiranter, noe som fattigfolk ikke hadde mulighet til Ä gi sine sÞnner. Alternativet var Ä starte som mannskap med mulighet til Ä gjÞre karriere som underoffiser i marinen.
Det er et annet forhold som vanskelig lar seg bortforklare og som stÞtter opp under min teori om vÄre forfedres utfartstrang. Faktumet at at Norge som det eneste land i verden med 830 sÞlvstandard. 920 er ellers den internasjonale sÞlvstandarden. Det betyr at norsk sÞlv inneholder 820 promille rent sÞlv, istedenfor 920 promille rent sÞlv som er den internasjonale sÞlvstandard. à rsaken til denne sÊrnorske sÞlvstandard mÄ sees i sammenheng med opprettelsen av Norges Bank i 1816. Stortinget finansierte Norges Bank gjennom Ä pÄlegge norske bÞnder en engangs avgift i sÞlv utregnet etter hvor mye jord bonden eide.
Den sĂ„kalte âsĂžlvskattenâ fĂžrte til at Norges nye nasjonal bank fikk inn store mengder med Teresa-daler som inneholder 830 promille sĂžlv. Teresa daleren var regnet som den vanligste betalingsenhet for leiesoldater rundt om i Europa pĂ„ 1700 tallet. Mynten avbilder den Ăsterrikske dronningen Teresa. Mynten var i daglig bruk mange steder i verden helt fram til begynnelsen av 1900 tallet. Norske bĂžnder hadde store mengden med Teresa-daler liggende pĂ„ kistebunnen. Det er et bevis pĂ„ at norske kvinner og menn reiste ut og sĂžkte lykken som soldater, sjĂžfolk og eventyrere.
Fana bunaden for menn er en tidligere offisers uniform fra den Dansk Norske flÄten. Bunaden er utstyrt med to vester i tillegg til jakke og bukse. Orlogsuniformer for kadetter pÄ begynnelsen av 1800 tallet var ogsÄ utstyrt med to vester. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstÄende bÞnder og borgere i byene langs kysten betalte for at sÞnner fikk hyre som kadetter i marinen.
Ser vi nÊrmere pÄ alliansene mellom stormaktene ute i Europa pÄ slutten av 1700 tallet var Danmark Norge knyttet bÄde kulturelt og militÊrt til Frankrike. Mange Norske sjÞfolk tjenestegjorde pÄ Franske skip bÄde som mannskap og offiserer. Vi mÄ ikke glemme at vi under Napoleonskrigen var en alliert av Frankrike og sloss pÄ fransk side helt fram til nederlaget var et faktum i 1814. NÄ ser du hvordan det har seg at bunad inspirert av uniform?
eller sende en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
Ta kontakt nÄ slik at du har bunad om kort tid.
eller send en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
LÄn bunad gratis mens din bunad blir produsert av vÄre dyktige skreddere og sÞlvsmeder.
Bor du utenfor det sentrale Ăstlandet kan du ta mĂ„l til bunaden hjemme i din egen stue. Ring Henning pĂ„ 975 34 439 eller send e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no for mer informasjon.
NÄr du skal handle bunad er det klokt Ä kontrollere referansene til de ulike leverandÞrene. Sjekk mer enn 200 anmeldelser som Bunad For Menn har fÄtt her:
