Bunaden er et resultat av tidligere tiders utfartstrang blant norske menn

[wp_ad_camp_1]

 

 

Bunaden er et resultat av tidligere tiders utfartstrang blant norske menn

Forfatteren Henning Kumle i en Østerdalsbunad

Forfatteren Henning Kumle i en Østerdalsbunad

 

 

Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vår tids mannsbunader, er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til å klare seg selv uten de samme muligheter som i ett moderne velferd samfunn.

 

 

[wp_ad_camp_2]

 

 

De fleste norske menn som ikke hadde mulighet til å overta en gård eller fikk kontrakt på en husmannsplass, måtte livnære seg på andre måter.

Fra middelalder og fram til 1800 tallet var Europa stadig gjensøkt av kriger mellom de forskjellige statene. Dette ga gode tider for den som kunne leie ut sin arbeidskraft som soldat eller sjømann

Helt fram til midten av 1800 tallet var sjøfolk og befolkningen langs norskekysten plaget av arabiske sjørøvere som til stadighet røvet folk og fe for å skaffe sårt trengte slaver til sine krigs galeier.

Vi har enda i det norske språket bevart utrykket ”Hvis du ikke skikker deg gutt ender du som galeislave”. Det hersker ingen tvil om at det å ende som galeislave hos arabere var en skjebne verre en døden i den Norske folke bevisstheten.

På midten av 1700 tallet blir det som følge av folks frykt opprettet en egen slavekasse i København som hadde til formål å frikjøpe slaver fra Araberne.

 

 

[wp_ad_camp_3]

 

 

Alle disse eventyrerne som vendte hjem etter mange år i utlendighet ble den tids helter i det gamle bondesamfunnet. Dette var menn med suksess som vendte hjem med penger i lommen og staselige uniformer. Hvem ville vel ikke like å kunne kle seg som disse eventyrerne, sitte på vertshus og drikke øl og fortelle skrøner om livet der ute i den store verden.

I den norske skjønn litteraturen gjenspeiler Peer Gynt en av disse eventyrerne som reiser ut for å prøve lykken. Han velger å friste lykken med slavehandel og eventyr under fjerne himmelstrøk, fremfor å gjøre som gutten oppi Lom som ofret fingeren for å slippe unna krigstjeneste, og isteden måtte slite for utkomme på et småbruk i den karrige fjellbygda.

Ekte menn valgte selvfølgelig å gjøre som Peer Gynt, forlate sin kjæreste og søke lykken ute i den store verden, langt unna kulde, snø og slit.

 

Sunnmørsbunad er inspirert av sin tids strømninger, uniformer og moter langt utenfor Norges grenser. Når datidens helter kom hjem med sine fargerike uniformer er det derfor ikke så rart at andre i bygda syntes det var stas å ha drakter som lignet. Draktene gikk i arv fra far til sønn og slik ble de norske mannsbunadene til.

Sunnmørsbunad er inspirert av sin tids strømninger, uniformer og moter langt utenfor Norges grenser. Når datidens helter kom hjem med sine fargerike uniformer er det derfor ikke så rart at andre i bygda syntes det var stas å ha drakter som lignet. Draktene gikk i arv fra far til sønn og slik ble de norske mannsbunadene til.

 

Det er med stor respekt og æresfølelse Bunad For Menn har tatt på seg å bringe denne draktskikken videre til nye generasjoner av menn i Norge. La oss ta vare på de siste rester av en svunnet tid hvor menn var menn og helter ikke bare fantes på film og i bøker, men kunne oppleves over et glass på bygdas vertshus.

 

 

 

 

Summary
Bunaden er et resultat av tidligere tiders utfartstrang blant norske menn
Article Name
Bunaden er et resultat av tidligere tiders utfartstrang blant norske menn
Description
Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vår tids mannsbunader, er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til å klare seg
Author