Hallingbunad er inspirert våre forfedres findress.
Den tradisjonelle Hallingbunad til herre er en bunad i sterk kontrast til de tidligere omtalte bunader som har opphav i militære uniformer. Hallingbunad er laget i Drapé. Det er et fint Fransk ullstoff fra siste halvdel av 1800 tallet. Bunaden er laget med gylf i buksen isteden for lokk som er vanlig på de fleste andre bunader. Det er liten tvil om at Hallingbunaden bærer preg av å være en klassisk mannsdrakt fra 1880 tallet. Hallingbunad har lite felles med tidligere militære uniformer.
Hallingbunad er etter mitt syn synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden. Slike dresser var vanlig i bruk blant menn i vesten i siste halvdel av 1800 tallet. Når jakkeslagene er utstyrt med fløyel, kan dette skyldes at bunaden er rekonstruert etter en tidligere sivil uniform tilhørende eksempelvis en statstjenestemann. Vi kan finne tilsvarende snitt og materialbruk i Vest-Telemark bunaden. Denne bunaden har også opphav i 1880 tallets draktskikk. Da ble dresser av ulike slag brukt som bekledning for menn både til hverdag og til fest. Med bakgrunn i dette må en kunne trekke slutningen at Norske Bunader umulig kan betegnes som en type draktskikk med samlebegrep ”Bunader”. Bunad er klær som spenner over en periode med forskjellige mannsdrakter fra 1680 tallet til slutten av 1800 tallet
Den ”særnorske draktskikken” som etnologene gjennom nitidig forskning og dokumentasjon har fastslått til å være et særnorsk fenomen og som under tvil kan ha hatt et snev av påvirkning utenfor Norge. Denne påstanden er etter min mening en svært godt organisert nasjonal historie forfalskning. Jeg har ofte spurt meg om hva det er som gjør at vi her i Norge skulle ha sittet hjemme uten evne til annet en å skaffe oss et karri utkomme på et ”småbruk oppi Lom”. Det ble skjebnen ble for smeden i Per Gynt. Han ofret fingeren for å slippe militærtjeneste. Per Gynt ble værende hjemme istedenfor å søke lykken under fjerne himmelstrøk. Jeg stiller meg svert kritisk til kildegrunnlaget som etnologene bruker for å legitimere Norske bønders bruk av drakter. Disse draktene hørte hjemme på et museum allerede på midten av 1800 tallet .
Når Tidemand og Gude maler Brudeferd i Hardanger i 1848, er vi da sikre på at draktene som blir avbildet er identiske med de drakter bøndene brukte? Eller er dette et bilde av hvordan kunstnerne selv ønsket at bøndene skulle ha gått kledd? Tar vi i betraktning at Brudeferd i Hardanger er malt i 1848 som historisk sett er i en brytningstid. År 1848 er i tiden mellom det før industrielle jordbruk samfunnet og den nye tid preget av industriell utvikling og modernisering. Dette åpner muligheten for at den nye tids draktskikk er på vei inn på landsbygda i Norge. Tilgangen på rimelige masseproduserte tekstiler bidro til at den gamle draktskikken var i ferd med å forsvinne til fordel for mer tidmessig bekledning, slik som eksempelvis Hallingbunad.
Victoriatidens nye moter som spredte seg til folk flest som følge av tilgang på rimelige tekstiler og oppskrifter på ”nymotens klesdrakter” i datidens magasiner og tidsskrifter. På midten av 1800 tallet var sy maskinen blitt vanlig blant folk flest også på landsbygda i Norge. Symaskin og stoffer gjorde det mulig for vanlige folk å skaffe seg klær av samme type som preget motene ute i Europa og et av resultatene ble eksempelvis Hallingbunad.
Det er for meg helt usannsynlig at Norske bønder fortsatte å bruke fortidens drakter når nettopp vi her i Norge var preget av å ta i bruk ny teknologi på alle andre samfunnsområder. Norge var regnet som et foregangsland innen skole, helse jordbruk og samferdsel. Norge var blant de første land i Europa til å innføre folkeskole. Samtidig etablerte vi jordbrukskoler og bygde en av de første bredsporete jernbaner i Europa. Dette står i sterk kontrast til det syn norske etnologer har på hvordan norske bønder fortsatt kledde seg i klær fra fortiden. Samtidig var norske bønder blant de første som moderniserte jordbruket og tok i bruk ny teknologi. Kunnskap og maskiner som revolusjonerte datidens jordbruk og gjorde det til et av de mest fremtidsrettede i Europa. Et av produktene ble nettopp Hallingbunad.
eller sende en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
Komplett bunad med jakke, bukse, vest, sølvknapper, mansjettknapper, halsnål, brodert linskjorte, strømper, hosebånd, silkesjerf, broderte bukseseler og bunadspose. Pris fra kr 38.000,- Det eneste du mangler er sko.
Ta kontakt nå slik at du har bunad om kort tid.
eller send en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no
Bestiller du bunad hos oss, får du låne en av våre prøve bunader på 17. mai.
Vi tar ikke depositum ved bestilling av bunad, men tar betalt når du har fått bunaden og er fornøyd med resultatet
Bor du utenfor det sentrale Østlandet kan du ta mål til bunaden hjemme i din egen stue. Ring Henning på 975 34 439 eller send e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no for mer informasjon.
Besøk bunadsloftet på Farbergshagen gård i Gaupen, mellom Brumunddal og Moelv. Fra Oslo sentrum til Bunad For Menn på ny motorvei og fartsgrense 110 er kjøretiden 1 time 20 minutter.
Lytt til podkast her eller bruk din favoritt podkast app.
Når du skal handle bunad er det klokt å kontrollere referansene til de ulike leverandørene. Sjekk mer enn 200 anmeldelser som Bunad For Menn AS har fått her: