Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Hallingbunad er inspirert vÄre forfedres findress.

Hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Den tradisjonelle Hallingbunad til herre er en bunad i sterk kontrast til de tidligere omtalte bunader som har opphav i militÊre uniformer. Hallingbunad er laget i Drapé. Det er et fint Fransk ullstoff fra siste halvdel av 1800 tallet. Bunaden er laget med gylf i buksen isteden for lokk som er vanlig pÄ de fleste andre bunader. Det er liten tvil om at Hallingbunaden bÊrer preg av Ä vÊre en klassisk mannsdrakt fra 1880 tallet. Hallingbunad har lite felles med tidligere militÊre uniformer.

hallingbunad er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Dress fra Viktoriatiden inspirerte Hallingbunad

Hallingbunad er etter mitt syn synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden. Slike dresser var vanlig i bruk blant menn i vesten i siste halvdel av 1800 tallet. NĂ„r jakkeslagene er utstyrt med flĂžyel, kan dette skyldes at bunaden er rekonstruert etter en tidligere sivil uniform tilhĂžrende eksempelvis en statstjenestemann. Vi kan finne tilsvarende snitt og materialbruk i Vest-Telemark bunaden. Denne bunaden har ogsĂ„ opphav i 1880 tallets draktskikk. Da ble dresser av ulike slag brukt som bekledning for menn bĂ„de til hverdag og til fest. Med bakgrunn i dette mĂ„ en kunne trekke slutningen at Norske Bunader umulig kan betegnes som en type draktskikk med samlebegrep ”Bunader”. Bunad er klĂŠr som spenner over en periode med forskjellige mannsdrakter fra 1680 tallet til slutten av 1800 tallet

Godt organisert historie forfalskning om Hallingbunad

Den ”sĂŠrnorske draktskikken” som etnologene gjennom nitidig forskning og dokumentasjon har fastslĂ„tt til Ă„ vĂŠre et sĂŠrnorsk fenomen og som under tvil kan ha hatt et snev av pĂ„virkning utenfor Norge. Denne pĂ„standen er etter min mening en svĂŠrt godt organisert nasjonal historie forfalskning. Jeg har ofte spurt meg om hva det er som gjĂžr at vi her i Norge skulle ha sittet hjemme uten evne til annet en Ă„ skaffe oss et karri utkomme pĂ„ et ”smĂ„bruk oppi Lom”. Det ble skjebnen ble for smeden i Per Gynt. Han ofret fingeren for Ă„ slippe militĂŠrtjeneste. Per Gynt ble vĂŠrende hjemme istedenfor Ă„ sĂžke lykken under fjerne himmelstrĂžk. Jeg stiller meg svert kritisk til kildegrunnlaget som etnologene bruker for Ă„ legitimere Norske bĂžnders bruk av drakter. Disse draktene hĂžrte hjemme pĂ„ et museum allerede pĂ„ midten av 1800 tallet .

Vesten til Hallingbunad er laget av svart Drapé slik som resten av bunaden. VÄr oppgave er ikke bare Ä lage kvalitetsbunader men ogsÄ Ä ivareta en gammel hÄndverkstradisjon som ligger til grunn for vÄr unike bunadstradisjon.

Brudeferd i Hardanger i 1848

NĂ„r Tidemand og Gude maler Brudeferd i Hardanger i 1848, er vi da sikre pĂ„ at draktene som blir avbildet er identiske med de drakter bĂžndene brukte? Eller er dette et bilde av hvordan kunstnerne selv Ăžnsket at bĂžndene skulle ha gĂ„tt kledd? Tar vi i betraktning at Brudeferd i Hardanger er malt i 1848 som historisk sett er i en brytningstid. År 1848 er i tiden mellom det fĂžr industrielle jordbruk samfunnet og den nye tid preget av industriell utvikling og modernisering. Dette Ă„pner muligheten for at den nye tids draktskikk er pĂ„ vei inn pĂ„ landsbygda i Norge. Tilgangen pĂ„ rimelige masseproduserte tekstiler bidro til at den gamle draktskikken var i ferd med Ă„ forsvinne til fordel for mer tidmessig bekledning, slik som eksempelvis Hallingbunad.

Nymotens klesdrakter i 1880 tallets magasiner og tidsskrifter inspirerte til Hallingbunad

Victoriatidens nye moter som spredte seg til folk flest som fĂžlge av tilgang pĂ„ rimelige tekstiler og oppskrifter pĂ„ ”nymotens klesdrakter” i datidens magasiner og tidsskrifter. PĂ„ midten av 1800 tallet var sy maskinen blitt vanlig blant folk flest ogsĂ„ pĂ„ landsbygda i Norge. Symaskin og stoffer gjorde det mulig for vanlige folk Ă„ skaffe seg klĂŠr av samme type som preget motene ute i Europa og et av resultatene ble eksempelvis Hallingbunad.
Det er for meg helt usannsynlig at Norske bÞnder fortsatte Ä bruke fortidens drakter nÄr nettopp vi her i Norge var preget av Ä ta i bruk ny teknologi pÄ alle andre samfunnsomrÄder. Norge var regnet som et foregangsland innen skole, helse jordbruk og samferdsel. Norge var blant de fÞrste land i Europa til Ä innfÞre folkeskole. Samtidig etablerte vi jordbrukskoler og bygde en av de fÞrste bredsporete jernbaner i Europa. Dette stÄr i sterk kontrast til det syn norske etnologer har pÄ hvordan norske bÞnder fortsatt kledde seg i klÊr fra fortiden. Samtidig var norske bÞnder blant de fÞrste som moderniserte jordbruket og tok i bruk ny teknologi. Kunnskap og maskiner som revolusjonerte datidens jordbruk og gjorde det til et av de mest fremtidsrettede i Europa. Et av produktene ble nettopp Hallingbunad.

eller sende en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no


Vi kan fortsatt levere bunad til bryllup sommeren 2020 og konfirmasjon hĂžsten 2020.

Ta kontakt nÄ slik at du har bunad om kort tid.

eller send en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no

LÄn bunad gratis mens din bunad blir produsert av vÄre dyktige skreddere og sÞlvsmeder.

Bunad For Menn er best pÄ pris, kvalitet og leveringstid.

Ta mÄl til bunad hjemme i din egen stue

Ta mÄl til bunad hjemme i din egen stue

Bor du utenfor det sentrale Østlandet kan du ta mÄl til bunaden hjemme i din egen stue. Ring Henning pÄ 975 34 439 eller send e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no for mer informasjon.


SMART TIPS: Sjekk referansene fĂžr du handler

NÄr du skal handle bunad er det klokt Ä kontrollere referansene til de ulike leverandÞrene. Sjekk mer enn 200 anmeldelser som Bunad For Menn har fÄtt her:

Henning er tilgjengelig alle dager fra 9 til 21 for en hyggelig uforpliktende bunadsprat. Ring Henning nÄ pÄ 975 34 439 eller send en mail til Henning.Kumle@BunadForMenn.no.