Hallingbunaden er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

[wp_ad_camp_1]

 

 

Hallingbunaden er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Den tradisjonelle mannsbunaden fra Hallingdal er en bunad i sterk kontrast til de tidligere omtalte bunader som har opphav i militære uniformer. Denne bunaden er laget i Drapé som er et fint Fransk ullstoff fra siste halvdel av 1800 tallet. Bunaden er laget med gylf i buksen isteden for lokk som er vanlig på de fleste andre bunader. Det er liten tvil om at Hallingbunaden bærer preg av å være en klassisk mannsdrakt fra 1880 tallet som har lite felles med tidligere militære uniformer.

Hallingbunaden er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

Hallingbunaden er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden

 

 

[wp_ad_camp_3]

 

 

Dress fra Viktoriatiden

Hallingbunaden er etter mitt syn synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden og var vanlig i bruk blant menn i vesten i siste halvdel av 1800 tallet. Når jakkeslagene er utstyrt med fløyel, kan dette skyldes at bunaden er rekonstruert etter en tidligere sivil uniform tilhørende eks statstjenestemann. Vi kan finne tilsvarende snitt og materialbruk i Vest-Telemark bunaden som også har opphav i 1880 tallets draktskikk hvor dresser av ulike slag ble brukt som bekledning for menn både til hverdag og til fest. Med bakgrunn i dette må en kunne trekke den slutning at Norske Bunader som spenner over en periode med forskjellige mannsdrakter fra 1680 tallet til slutten av 1800 tallet umulig kan betegnes som en type draktskikk med samlebegrep” Bunader”.

Godt organisert nasjonal historie forfalskning

Når vi i tillegg tar i betraktning at denne ”særnorske draktskikken” som etnologene gjennom ni-tidig forskning og dokumentasjon har fastslått til å være et særnorsk fenomen, som under tvil kan ha hatt et snev av påvirkning utenfor Norge, er dette etter min mening en svært godt organisert nasjonal historie forfalskning. Jeg har ofte spurt meg selv om hva det er som gjør at vi her i Norge skulle ha sittet hjemme uten evne til annet en å skaffe oss et karri utkomme på et ”småbruk oppi Lom” slik skjebnen ble for smeden i Per Gynt, som ofret fingeren for å slippe militærtjeneste, og ble værende hjemme istedenfor å søke lykken under fjerne himmelstrøk. Jeg stiller meg svert kritisk til kildegrunnlaget som Etnologene bruker for å legitimere Norske bønders bruk av drakter som selv på midten av 1800 tallet hørte hjemme på et museum.

 

 

[wp_ad_camp_2]

 

 

Vesten til Hallingbunaden er laget av svart Drapé slik som resten av bunaden. Vår oppgave er ikke bare å lage kvalitetsbunader men også å ivareta en gammel håndverkstradisjon som ligger til grunn for vår unike bunadstradisjon.

Vesten til Hallingbunaden er laget av svart Drapé slik som resten av bunaden. Vår oppgave er ikke bare å lage kvalitetsbunader men også å ivareta en gammel håndverkstradisjon som ligger til grunn for vår unike bunadstradisjon.

Brudeferd i Hardanger i 1848

Når Tidemand og Gude maler Brudeferd i Hardanger i 1848, er vi da sikre på at draktene som blir avbildet er identiske med de drakter bøndene brukte, eller er dette et bilde av hvordan kunstnerne selv ønsket at bøndene skulle ha gått kledd. Tar vi i betraktning at Brudeferd i Hardanger er malt i 1848 som historisk sett er i en brytningstid, mellom det før industrielle jordbruk samfunnet og den nye tid preget av industriell utvikling og modernisering åpner dette muligheten for at den nye tids draktskikk var på vei inn også på landsbygda i Norge hvor tilgangen på rimelige masseproduserte tekstiler bidro til at den gamle draktskikken var i ferd med å forsvinne til fordel for.

Nymotens klesdrakter i

datidens magasiner og tidsskrifter

Victoriatidens nye moter som spredte seg til folk flest som følge av tilgang på rimelige tekstiler og oppskrifter på ”nymotens klesdrakter” i datidens magasiner og tidsskrifter. På midten av 1800 tallet var sy maskinen blitt vanlig blant folk flest også på landsbygda i Norge og gjorde det mulig også for vanlige folk å skaffe seg klær av samme type som preget motene ute i Europa. Det er for meg helt usannsynlig at Norske bønder fortsatte å bruke fortidens drakter når nettopp vi her i Norge var preget av å ta i bruk ny teknologi på alle andre samfunnsområder og var regnet som et foregangsland innen skole, helse jordbruk og samferdsel. Vi var de første i Europa til å innføre folkeskole samtidig som vi etablerte jordbrukskoler og bygde en av de første bredsporete jernbaner i Europa. Dette står i sterk kontrast til det syn Norske Etnologer har på hvordan norske bønder fortsatt kledde seg i klær fra fortiden selv om de var blant de første som moderniserte jordbruket og tok i bruk ny teknologi som revolusjonerte datidens jordbruk og gjorde det til et av de mest fremtidsrettede i Europa.

Summary
Hallingbunaden er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden
Article Name
Hallingbunaden er synonymt med en klassisk dress fra Viktoriatiden
Description
Den tradisjonelle mannsbunaden fra Hallingdal er en bunad i sterk kontrast til de tidligere omtalte bunader som har opphav i militære uniformer. Denne bunaden er laget i Drapé.
Author