Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad er krigsbytte fra 26. august 1612 etter bakholdet på Kringen ved Otta

Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad er et minne fra krigsbyttet fra 26. august 1612. Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.

Begge bunadene har opphav fra militære uniformer

I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang jakke og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk både med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militære uniformer på begynnelsen av 1800 tallet.
Det er den rutete ullvesten som gjør disse bunaden spesielle. Det rutete mønsteret på ullvesten er identisk med skotsk Tartan. Mønsteret stammer fra kiltmønsteret til de skotske familieklanene. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid. Skikken er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. Spørsmålet her er: Hvordan har dette skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk?


Klassisk ullvest med Skotsk Tartan mønster som fortsatt er i bruk i Gudbrandsdalbunad med lang og kort jakke.

Skotske familiemønstre og tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad

Vi finnet igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort i fra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskaplig belegg for. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbransdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbransdal, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike vestmønstrene stammer fra skotske soldater som deltok i felttoget til kaptein Sinclair i Norge i 1612.

Ullvest fra Valdres med Skotsk tartanmønster som fortsatt er i bruk på til Valdresbunad.

Skotske leiesoldater på vei til Sverige

Bakgrunnen for krigen er konflikten til Christian IV med Sverige. Sverige ble regjert av den aldrende kong Carl IX. Krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for Danmark-Norge. Det hadde seg slik at svenskene hadde engasjert leiesoldater fra Skottland. Soldatene skulle etter planen settes i land på Norskekysten. Deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen 1.100 mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen ble ledet av Oberst Jan van Mønnichofen. Styrken besto av 800 mann som gikk i land nord for Stadt. De skotske soldatene plyndret Møre og Romsdal før leiesoldatene seilte videre til Trøndelag. Fra Trøndelag tok leiesoldatene seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet.

Tre hundre skotske leiesoldater på vei gjennom Gudbrandsdalen

Den andre avdelingen utgjorde 300 mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er for øvrig en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen. Sinclair var i utgangspunktet kun var en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal i følge tradisjonen ha gått i land på Vestnes 19. august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av 7 dager.

Brutale og hensynsløse men lett bevepnet militær avdeling

Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på 31 km om dagen. Alt tyder på at leisoldatene til Kaptein Sinclair var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror mens de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja og ned i Gudbransdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbransdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak dette felttoget enn hva ettertiden har fått greie på.

Gudbrandsdalbunad med kort jakke er en typisk 1800 talls militær uniform. Her avbildet med ullvest i Skotsk kilt mønster.

Da kaptein Sinclair’s styrke ble tilintetgjort sør for Otta ble tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad et minne om et historisk slag

Den 26. august 1612 møtte de skotske leiesoldatene sin skjebne på en liten skrent ned mot elven litt sør for Otta. Her ventet lensmann Lars Haga, Peder Randklev og Berdon Seieldstad sammen med cirka 400 bønder på å angripe den skotske leiehæren. Sannheten om denne såkalte bondehæren er nok en helt annen en det som er blitt fortalt i ettertid. Historien om den norske frie bonde som knuste de skotske leiesoldatene, ble brukt for alt den var vært av den Dansk Norske kong Cristian IV, for å skaffe sårt tiltrengte lån ute i Europa til finansiering av krigen mot Sverige. Historien vakte oppsikt langt utenfor Norges grenser. Snart verserte et utall av fortellinger om disse tapre frie bønder og deres kamp mot overmakten.

Møtte en bondehær av pensjonerte soldater

Høyst sannsynlig var det en godt utrustet og erfaren bondehær som møtte skottene sør for Otta. Lensmann Lars Haga hadde ingen grunn til å velge uerfarne soldater til bondehæren. Det fantes uten tvil mange tidligere soldater med tilsvarende kunnskap og erfaring som skottene. Kildene forteller oss at det var 182 overlevende etter slaget og at de fleste av disse ble henrettet dagen etter i skottelåven på Kvam. Årsaken er at det ville krevd store ressurser å sende alle leisoldatene til Christiania. Noen få av skottene ble spart og sendt til Akershus festning.

Ullvest fra Østerdal med Skotsk Tartan mønster som fortsatt er i bruk til Østerdalbunad.

Vesten ble laget av kilten fra falne skotske leiesoldater. Det forklarer tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad

Det går med syv meter materiale til en kilt med kappe. Det sier seg selv at det skulle være nok klær etter de døde skottene til at alle som var med på slaget fikk rikelig med krigsutbytte. Det ble status å lage vest av ullstoffet fra kilten. Dette dokumenterte at man var en av de tapre menn som var med på å slå den skotske leiehæren. Det er mye som tyder på at dette er grunnen til at tradisjonen med mønstrene i vestene til Valdresbunad, Østerdalsbunad og Gudbransdal bunadene har overlevd helt frem til i dag.

Slaget ved Kringen

Det spesielle med disse tre bunadene er at mønstrene i vestene har sitt opphav i en historisk begivenhet. Slaget ved Kringen fant sted over to hundre år før selve bunadene slik vi kjenner dem i dag ble til. Slaget ved Kringen er på denne måten bevart i tre bunader gjennom tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad, Valdresbunad og Østerdalsbunad.

eller sende en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no

Komplett bunad fra 38.000,-

Komplett bunad med jakke, bukse, vest, sølvknapper, mansjettknapper, halsnål, brodert linskjorte, strømper, hosebånd, silkesjerf, broderte bukseseler og bunadspose. Pris fra kr 38.000,- Det eneste du mangler er sko.


Vi kan fortsatt levere bunad i 2022.

Ta kontakt nå slik at du har bunad om kort tid.

eller send en e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no

Lån bunad gratis mens din bunad blir produsert av våre dyktige skreddere og sølvsmeder.

Vi tar ikke depositum ved bestilling av bunad, men tar betalt når du har fått bunaden og er fornøyd med resultatet

Covid 19, Corona-virus

Her er beskrivelse av Covid 19, Corona-virus tiltakene hos Bunad For Menn. Les mer

Bunad For Menn er best på pris, kvalitet og leveringstid.

Ta mål til bunad hjemme i din egen stue

Ta mål til bunad hjemme i din egen stue

Bor du utenfor det sentrale Østlandet kan du ta mål til bunaden hjemme i din egen stue. Ring Henning på 975 34 439 eller send e-post til Henning.Kumle@BunadForMenn.no for mer informasjon.

Besøk bunadsloftet

Besøk bunadsloftet på Farbergshagen gård i Gaupen, mellom Brumunddal og Moelv. Fra Oslo sentrum til Bunad For Menn på ny motorvei og fartsgrense 110 er kjøretiden 1 time 20 minutter.


SMART TIPS: Sjekk referansene før du handler

Når du skal handle bunad er det klokt å kontrollere referansene til de ulike leverandørene. Sjekk mer enn 200 anmeldelser som Bunad For Menn har fått her:

Henning er tilgjengelig alle dager fra 9 til 21 for en hyggelig uforpliktende bunadsprat. Ring Henning nå på 975 34 439 eller send en mail til Henning.Kumle@BunadForMenn.no.