Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet

[wp_ad_camp_1]

 

 

Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet

I Norge har det gjennom de siste 100 år blitt skapt et bilde av bunaden som noe særegent norsk, med opphav i et rotekte norsk bondesamfunn fra før industrien sin fremvekst på slutten av 1800 tallet. Etnologer bygger sine teorier om disse særegne norske bondedrakter på bilder malt av norske kunstnere i den såkalte nasjonal romantiske epoke på begynnelsen av 1800 tallet. Som ung student på Etnologi grunnfag, fikk jeg selv erfare at mann ikke under noen omstendighet må tvile på at bunaden er en særnorsk draktskikk med svært lite påvirkning fra det store utland. Jeg husker fortsatt reaksjonen jeg skapte hos en kvinnelig professor ved å hevde at disse bunader må ha opphav i militære uniformer og franske kvinnemoter på 1700 tallet. Det er ingen overdrivelse å si at jeg hadde trampet med begge beina ut i et minefelt og at jeg på godt norsk hadde gjort i buksa. Det er som følge av denne noe følelsesladede episode at min lidenskapelige interesse for draktskikk ble grunnlagt. Jeg vil her fortelle min fortelling om hvordan de norske bunadene ble til.

På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet.

På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet.

 

 

[wp_ad_camp_2]

 

 

Norske bunader som opprinnelig var et samlebegrep brukt av skuespillere ved Nasjonal Teateret på slutten av 1800 tallet som betegnelse på bonde drakter til bruk ved oppsetning av Nasjonal romantiske skuespill som eks Synøve Solbakken av Bjørnson. Bunad er med andre ord et felles begrep for ulike typer folkedrakter brukt i Norge over en lengre historisk epoke. Det er lett å følge denne tankegangen hvis man ser nærmere på hvilke tidsepoke de forskjellige mannsbunadene stammer fra.

For å illustrere dette vil jeg starte med en mannsbunad fra Hardanger som har svært mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Jamaica på 1600 tallet. Gjennom hele 1600 tallet fram til 1692 hvor Kingstown, som var hovedbase for pirater i Karibia, ble utslettet av et jordskjelv, hersket det lovløse tilstander på øya. Ikke noe annet sted i verden var mulighetene større til å skaffe seg gods og gull for menn med erfaring som sjømenn. Langs hele kysten av Norge fantes det eventyrlystne gutter og menn som gjerne ville prøve lykken under andre himmelstrøk. Det er for meg ingen tvil om at rykter om eventyrlige mengder rikdom også påvirket norske menn til å reise ut for å søke lykken. Vi må huske at mange av disse var allerede drevne sjøfolk med erfaring fra den Dansk Norske krigsflåte. Dette gjorde dem til ettertraktet mannskap for sjørøver kapteiner i Kingstown. En bør merke seg at et nylig utgravd kaperskip som lå på land i Kingstown da jordskjelvet rammet i 1692, er identisk med de seilskip som går under navnet ”Hardangerjakt” her hjemme. Det er spennende å tenke på at det kan ha vært norske gutter som tjenestegjorde på et kaperskip fra Kingstown under den legendariske Kaptein Rødskjegg.

Tar vi for oss en mannsbunad fra Øst-Telemark er det ingen tvil om at den har sitt opphav fra en Fransk kavaleri uniform på midten av 1700 tallet. Det er også vært å merke seg at den tradisjonelle beltestakken for kvinner også kalt Rautrøya, er en Fransk mote fra samme periode. På denne drakten brukes det for øvrig et brikkevevsbelte som kommer fra spansk draktskikk. Norske menn var kjent som gode soldater og svært ettertraktede som blant annet kavalerister og artillerister.

 

 

[wp_ad_camp_3]

 

 

En mannsbunad fra Hardanger som har svært mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Jamaica på 1600 tallet.

En mannsbunad fra Hardanger som har svært mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Jamaica på 1600 tallet.

 

Min påstand er at Norske menn reiste ut og tok seg tjeneste i leiehærer på kontinentet. Det er for meg naturlig at også kvinnene reiste ut og tjente til livets opphold ved å følge i soldatenes fotspor. Det er i denne perioden av Europas historie vi i dag omtaler som ”Den lille istid”, hvor nøden var spesielt stor i Norge.

En av de bunadene som i den senere tid har fanget min interesse som historiker er Fana bunaden for menn. Dette er etter mitt syn en tidligere offisers uniform fra den Dansk Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tillegg til jakke og bukse, noe som er identisk med Orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen. Unge gutter som nettopp var konfirmert ble på denne måten tatt vare på av skipets kaptein og gitt opplæring som la grunnlaget for offisers utdannelse i marinen.

På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet. Dette henger sammen med at skipets kaptein tok seg godt betalt for å ta inn unge gutter som aspiranter, noe som fattigfolk ikke hadde mulighet til å gi sine sønner. Alternativet var å starte som mannskap med mulighet til å gjøre karriere som underoffiser i marinen.

En mannsbunad fra Øst-Telemark er det ingen tvil om at den har sitt opphav fra en Fransk kavaleri uniform på midten av 1700 tallet.

En mannsbunad fra Øst-Telemark er det ingen tvil om at den har sitt opphav fra en Fransk kavaleri uniform på midten av 1700 tallet.

 

Et annet forhold som vanskelig lar seg bortforklare og som støtter opp under min teori om våre forfedres utfartstrang, er det fenomen at Norge er det eneste land i verden med 830 sølvstandard istedenfor 920 som er den internasjonale sølvstandard. Det betyr at sølv i Norge inneholder 820 promille rent sølv, istedenfor 920 promille rent sølv som er den internasjonale sølvstandard. Årsaken til denne særnorske sølvstandard må sees i sammenheng med opprettelsen av Norges Bank i 1816, som Stortinget finansierte ved å pålegge norske bønder en engangs avgift i sølv utregnet etter hvor mye jord de eide. Den såkalte ”sølvskatten” førte til at Norges nye nasjonal bank fikk inn store mengder med Teresa-daler som inneholder 830 promille sølv. Teresa daleren var regnet som den vanligste betalingsenhet for leiesoldater rundt om i Europa på 1700 tallet. Mynten avbilder den Østerrikske dronningen Teresa. Mynten var i daglig bruk mange steder i verden helt fram til begynnelsen av 1900 tallet. Den store mengden med Teresa-daler som bøndene i Norge hadde liggende på kistebunnen er for meg et solid bevis på at også norske kvinner og menn, reiste ut og søkte lykken som soldater og eventyrere.

 

 

Fana bunaden for menn er en tidligere offisers uniform fra den Dansk Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tilegg til jakke og bukse, noe som er identisk med Orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen.

Fana bunaden for menn er en tidligere offisers uniform fra den Dansk Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tillegg til jakke og bukse, noe som er identisk med Orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen.

 

Ser vi nærmere på alliansene mellom stormaktene ute i Europa på slutten av 1700 tallet var Danmark Norge knyttet kulturelt og militært til Frankrike. Mange Norske sjøfolk tjenestegjorde på Franske skip både som mannskap og offiserer. Vi må ikke glemme at vi under Napoleonskrigen var en alliert av Frankrike og sloss på deres side helt fram til nederlaget var et faktum i 1814.

 

 

 

 

.

Summary
Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet
Article Name
Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet
Description
Norske bunader som opprinnelig var et samlebegrep brukt av skuespillere ved Nasjonal Teateret på slutten av 1800 tallet som betegnelse på bonde drakter til bruk ved oppsetning av Nasjonal romantiske skuespill som eks Synøve
Author