Bunadens forvandling fra uniform til folkedrakt

[wp_ad_camp_1]

 

 

Bunadens forvandling fra uniform til folkedrakt

Telemarksbunadens opiumsvalmuer

At folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdi for folk flest er knappe mønstret som brukes i Telemark bunader et interessant eksempel på. Disse mønstrene symboliserer blomsten på opiumsvalmuen. Mønstreneer identiske med tilsvarende Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Burma og Nord-Thailand.

At folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdi for folk flest er knappe mønstret som brukes i Telemark bunader et interessant eksempel på. Disse mønstrene symboliserer blomsten på opiumsvalmuen. Mønstrene er identiske med tilsvarende Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Myanmar og Nord-Thailand.

 

 

Motene i Norge utvikler seg i tråd med tiden, og det som i utgangspunktet var uniformer går over til å bli folkedrakt. Folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdi for folk flest.

Et interessant eksempel på dette er knappe mønstre som brukes i Telemark bunader. Disse mønstrene symboliserer blomsten på opiumsvalmuen og er identiske med tilsvarende Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Myanmar og Nor Thailand. Her er det fortsatt tradisjon for at fattige utslitte bønder ute i provinsen røyker opium for å lindre smertene i den nedslitte kroppen etter et liv med fysisk hardt arbeide preget av svært fattigslige kår. Deres situasjon i dag er ikke så forskjellig fra hvordan folk flest hadde det i det før industrielle bondesamfunnet. I Norge kom det forbud mot å røyke opium i 1852? Dette førte til at det ble slutt på å nyte opium rundt om på vertshus i norske byer. Det er spennende at selv om opium ble forbudt levde symbolet på opium videre i norske folkedrakter. Eksemplene er mange på tilsvarende bruk av viktige symboler som gjenspeiles i Norske folkedrakter.

 

 

[wp_ad_camp_2]

 

 

Skottehærens Tartan mønstre

Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbransdal vil man kunne gjenkjenne ulike skotske familier sine kilte mønstre. Disse kilte mønstrene kalles Tartan og er en viktig del av den skotske kultur med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartarn mønstre finnes i norske folkedrakter, gjenspeiler dette den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden som førte til at skottehæren på 300 mann, ledet av Kaptein Georg Sinclair, ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbransdalen i 1612?

Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbrandsdalen vil man kunne gjenkjenne ulike skotske familier sine kilte mønstre. Disse kilte mønstrene kalles Tartan og er en viktig del av den skotske kultur med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartarn mønstre finnes i norske folkedrakter, gjenspeiler dette den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden som førte til at skottehæren på 300 mann, ledet av Kaptein Georg Sinclair, ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbrandsdalen i 1612?

 

 

[wp_ad_camp_3]

 

 

Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbrandsdalen vil man kunne gjenkjenne ulike skotske familier sine kilte mønstre. Disse kilte mønstrene kalles Tartan og er en viktig del av den skotske kultur med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartarn mønstre finnes i norske folkedrakter, gjenspeiler dette den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden som førte til at skottehæren på 300 mann, ledet av Kaptein Georg Sinclair, ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbrandsdalen i 1612? Hendelsen vakte stor oppsikt ute i Europa ved at den Dansk Norske kongen brukte historien om den frie stolte norske bonde sin seier over skottene til å skaffe penger for å kunne fortsette krigføringen mot svenskene. Bøndene ble sammenlignet med ”David sin kamp mot Goliat” som førte fram til at det gode seiret over det onde. Sannheten er at bondehærer var sammensatt av erfarne tidligere soldater med lang erfaring fra leiehærer rundt om i Europa. I motsetning til skottene hadde bondehæren god tid på seg til å forberede et bakhold som tilintetgjorde Sinclair sine menn. Ingen av skottene fikk beholde livet etter møtet med den norske bondehæren. Det må ha vært stor stas å kunne vise fram en vest laget av stoffet i en av de skotske soldatene sin kilt, etter det historiske slaget i 1612. Slekten sin historie var en viktig del av fortellertradisjonen i det gamle norske bondesamfunnet. Fortellingene om forfedrenes kamp mot skottehæren levde videre sammen med Tartan mønstrene fra de skotske soldatene sine kilter som fortsatt er i bruk i mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbrandsdalen, selv om de ulike bunadene vesten brukes til, tilhører en draktskikk fra begynnelsen av 1800 tallet. For meg vitner dette om at symbolverdien i en gjenstand kan leve videre selv om moter og tradisjoner endres over tid.

Lensmannsuniformer og Europas fashion

De norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år og representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv.

De norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år og representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv.

 

 

 

Det finnes også norske bunader som har opprinnelse i senere tids by borger drakter og lensmannsuniformer fra siste del av 1800 tallet. Det er med andre ord grunnlag for å kunne hevde at de norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år og representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Hvorfor akkurat vi her i Norge skulle ha beholdt ulike klesdrakter fra forskjellige historiske epoker som nasjonaldrakter, har etter mitt syn sammenheng med fremveksten av en egen norsk identitet utover på1800 tallet. Resultatet av denne nasjonale bevisstgjøring ble som vi alle vet løsrivelse fra Sverige og opprettelsen av en egen selvstendig Norsk stat i 1905. I gledesrus over å ha vunnet vår frihet som en selvstendig nasjon vokste behovet for en egen identitet fram. Gamle klær ble funnet fram fra stabbur og loft og satt sammen til de bunader vi kjenner i dag. Det er ingen tvil om at disse folkedrakter som her ble skapt har vært med på å gi norske menn og kvinner en særegen nasjonal tilknytning som det er viktig å ta vare på. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv.