Tartan kiltmønster fra skotske familieklaner brukes i Gudbrandsdalbunaden

[wp_ad_camp_1]

 

 

Tartan kiltmønster fra skotske familieklaner brukes i Gudbrandsdalbunaden

I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang- og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk både med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militære uniformer på begynnelsen av 1800 tallet.
Det som gjør disse bunaden spesielle, er bruken av rutet ullvest hvor mønsteret er identisk med skotsk Tartan som utgjør de skotske familieklanene sine ulike kiltmønster. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid, og er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. Spørsmålet her er: hvordan har dette skotske kiltmønsteret kommet inn i norsk draktskikk?

 

Klassisk ullvest med Skotsk Tartan mønster som fortsatt er i bruk i Gudbrandsdalbunad med lang og kort jakke.

Klassisk ullvest med Skotsk Tartan mønster som fortsatt er i bruk i Gudbrandsdalbunad med lang og kort jakke.

 

[wp_ad_camp_2]

 

 


Skotske familiemønstre i Norske bunader

Vi finnet igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort ifra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskaplig belegg for. Det er  ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbransdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbransdal, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike vestmønstrene stammer fra skotske soldater som deltok i Sinclair sitt felttog i Norge i 1612.

 

[wp_ad_camp_3]

 

Ullvest fra Valdres med Skotsk tartanmønster som fortsatt er i bruk på til Valdresbunad.

Ullvest fra Valdres med Skotsk tartanmønster som fortsatt er i bruk på til Valdresbunad.

 


Skotske leiesoldater på vei til Sverige

Bakgrunnen for krigen er Christian IV sin krig mot Sverige, som var regjert av den aldrende kong Carl IX. Denne krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for Danmark Norge. Det hadde seg slik at svenskene hadde leiet inn soldater fra Skottland, som etter planen skulle settes i land på Norskekysten, og deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen 1100 mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen, ledet av Oberst Jan van Mønnichofen besto av 800 mann som gikk i land nord for Stadt, og plyndret Møre og Romsdal før de seilte videre til Trøndelag, og tok seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet. Den andre avdelingen utgjorde 300 mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er for øvrig en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen, da han i utgangspunktet kun var en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal i følge tradisjonen ha gått i land på Vestnes 19. august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av 7 dager. Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på 31 km om dagen. Alt tyder på at Kaptein Sinclair sine soldater var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror der de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja, og ned i Gudbransdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbransdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak dette felttoget enn hva ettertiden har fått greie på.
Gudbrandsdalbunad med kort jakke er en typisk 1800 talls militær uniform. Her avbildet med ullvest i Skotsk kilt mønster.

Gudbrandsdalbunad med kort jakke er en typisk 1800 talls militær uniform. Her avbildet med ullvest i Skotsk kilt mønster.


Da kaptein Sinclair’s styrke ble tilintetgjort sør for Otta

Den 26. august 1612 møtte de skotske leiesoldatene sin skjebne på en liten skrent ned mot elven litt sør for Otta. Her ventet lensmann Lars Haga, Peder Randklev og Berdon Seieldstad sammen med cirka 400 bønder på å angripe den skotske leiehæren. Sannheten om denne såkalte bondehæren er nok en helt annen en det som er blitt fortalt i ettertid. Historien om den norske frie bonde som knuste de skotske leiesoldatene, ble brukt for alt den var vært av den Dansk Norske kong Cristian IV, for å skaffe sårt tiltrengte lån ute i Europa til finansiering av krigen mot Sverige. Historien vakte oppsikt langt utenfor Norges grenser, og snart verserte et utall av fortellinger om disse tapre frie bønder, og deres kamp mot overmakten. Høyst sannsynlig var det en godt utrustet og erfaren bondehær som møtte skottene sør for Otta. Lensmann Lars Haga, ingen grunn til å velge uerfarne soldater til bondehæren, når det uten tvil fantes mange tidligere soldater med tilsvarende kunnskap og erfaring som skottene. Kildene forteller oss at det var 182 overlevende etter slaget, og at de fleste av disse ble henrettet dagen etter da det ville krevd store ressurser å sende alle sammen til Christiania, men noen få av skottene ble spart og sendt til Akershus festning.
Ullvest fra Østerdal med Skotsk Tartan mønster som fortsatt er i bruk til Østerdalbunad.

Ullvest fra Østerdal med Skotsk Tartan mønster som fortsatt er i bruk til Østerdalbunad.


Vesten ble laget av kilten fra falne skotske leiesoldater

Når man vet at det går 7 meter materiale i en kilt med kappe sier det seg selv at det skulle være nok klær etter de drepte skottene til at alle som var med på slaget fikk rikelig med krigsutbytte. Det ble status å lage vest av ullstoffet i kilten, for å vise at man var en av de tapre menn som var med på å slå den skotske leiehæren. Det er mye som tyder på at dette er grunnen til at tradisjonen med mønstrene i vestene til Valdres, Østerdal og Gudbransdal bunadene har overlevd helt frem til i dag. Det spesielle med disse bunadene er at mønstrene i vestene har opphav i en historisk begivenhet over to hundre år før selve bunaden, slik vi kjenner den i dag, ble til.

 

 

 

Summary
Tartan kiltmønster fra skotske familieklaner brukes i Gudbrandsdalbunaden
Article Name
Tartan kiltmønster fra skotske familieklaner brukes i Gudbrandsdalbunaden
Description
I Gudbransdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang- og den andre kort jakke.
Author